Jeg vet ikke hvordan man introduserer en blogg. Dette er min aller første. Og jeg kan ikke si noe om den enda, for det er ikke noe å si. Jeg kjenner den ikke. Jeg vet ikke hvordan den kommer til å utvikle seg, hva den kommer til å bli. Jeg må famle meg fram, bli kjent med den.
Jeg har heller ikke tenkt til å si så mye om meg selv. Men det kommer etter hvert, sammen med bloggen. Du finner meg i hvert eneste innlegg. Men navnet mitt skal jeg ikke gi deg. Kanskje etter hvert. Kanskje ikke.
Det rareste er kanskje at det ikke er noen å snakke til enda. Jeg skriver ut i ingenting, ordene mine flyr ut i lufta og ingen tar dem i mot eller plukker dem opp når de faller ned på den elektroniske bakgrunnen. Men det er greit. Kanskje litt trygt også. Jeg kan prøve og feile. Det er plass til mange dumme ord og rare setninger og skrivefeil.
Nå er jeg i alle fall her. Det er fint å ha et sted å gjøre tanker til ord.
Vi snakkes, Ingen.
Jeg er sikker på at det går seg til etter hvert. :-)
SvarSlett