Det er hyggelig å komme hjem til jul. Julekakebaking, pynting av juletre, titte på julefilmer, ligge i en dyne og lese en gammel utslitt bok en har lest tusen ganger før, spille kort med familien, tenne røkelse. Det er fine ting. Men det er ikke bare hyggelig heller. Det blir jo alltid sånn at når man kommer hjem til familien og har gledet seg til en deilig og rolig juletid er plutselig mor veldig stresset over juletreet som har stått litt lenge i kjelleren og drysser, ribben som ingen helt vet hvordan man tilbereder og juletrepyntingen som skal skje klokka syv og da må alle være ferdig med alt de skal for nå skal vi ha det HYGGELIG. Og man blir bedt om å være med å justere juletreet (er det finest litt til høyre for vinduet, eller burde det stå midt i stuen selv om det blir litt i veien) og støvsuge gulvet og gå i butikken, selv om man tradisjonen tro har utsatt julegavepakkingen litt for lenge og er midt i en kritisk fase uten nok papir og ser at man igjen har glemt gave til tante Olga. Det blir noen småkrangler, noen litt anspente situasjoner og en del hakking.
En god jul hjemme krever litt stahet og en god porsjon viljekraft fra noen svært juleglade sjeler som har bestemt seg for at julen skal bli bra. Det har vi heldigvis hjemme hos meg. Så det blir nok en god jul i år også.
